Noen dager til

Det vokser bilder av deg

fra hendene mine

som etterligning

som pantomime

og jeg ligner mer og mer

Jeg hører deg

i stemmen min

mens du hele tiden forsvinner

fra hendene mine

Ser du meg nå,

kan du kalle det høst?

Bladene faller av bjørka

og greinene forsvinner

mot nattehimmelen

Offerplassen står tom

Du ser meg

som en grå dag på hell

svart som søvn, og stille

Det brenner ikke

du roter etter meg

i den kalde asken

Det vokser bilder av deg

fra hendene mine

og du former meg

Hjertet skal dunke

og banke og bråke

slå blodet gjennom kroppen

så blodet fyller meg

og gir farger og nærvær

tilbake til hendene mine

© Foto og tekst: Stefan Andreas Sture