Riktig helseteknologi kan gi færre unge uføre

…men fremskrittene kunstig intelligens fører med seg må fortsatt bevare menneskeverd og selvbestemmelse.

«Er du ikke A4, har du ingen sjanse i arbeidslivet» skriver Elen Øyen i Ytring. De siste årene har andelen unge som blir uføretrygdet økt kraftig, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Kan helseteknologi snu trenden, og har vi ikke i så fall et etisk ansvar for å utforske og ta i bruk slik teknologi? Men, til hvilken pris?

Faren for misbruk får ofte fokus i diskusjonen om nye helseløsninger. Det ubrukte potensialet er vel så viktig. Helse-Norge står ved en viktig terskel: Vi har ikke realisert mulighetene som digitaliseringen gir for bedre helse.

Ny teknologi har et særlig potensial til å nå unge mennesker, og vi vet at de er aktive brukere av nye løsninger. Persontilpasset teknologi vil kunne gjøre mye av det vi trenger, nemlig å møte de unge der de er, selv om de ikke er «A4».

Data kan brukes til såkalt «profilering» av brukere, og profiler brukes til å analysere både oppførsel og gjette på fremtidige handlinger. Denne teknologien er i fullt bruk over alt rundt deg. Du får tilpasset reklame på sosiale medier, og YouTube lærer seg oppførselen din. Slik bør det også være i Helse-Norge. Slik teknologi kalles ofte kunstig intelligens. Det er ikke noe annet enn dataprogrammer som lærer fra data de blir gitt, slik som helsedata for eksempel.

Kan kunstig intelligens brukes til psykologisk helsehjelp?

Det forskes det på både ved universitetene i Oslo og Agder. En gruppe som vil få god hjelp av bedre helseteknologi er unge i risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Årsakene til at unge blir uføre starter tidlig, og lenge før Nav kommer i kontakt med dem. Derfor bør tiltak settes i gang tidlig hvis vi ønsker å forebygge.

For at denne nye kunstig intelligens-teknologien skal fungere, trengs data om de unge. Slike helseopplysninger kan brukes til å oppdage de som sliter og bistå dem tidlig. Teknologien kan ikke bare se mønstre og oppdage hvem som vil trenge ekstra hjelp, men også bistå i å skape tilpassede arbeidsformer og hjelpe den enkelte i hverdag og jobb. Slik kan vi snu trenden med uføre.

Ny bruk av helsedata vil endre helsesystemet fremover, og disse mulighetene bør vi selvsagt utnytte.

De positive trendene er her allerede. Vi går fra et fokus på reaktiv til proaktiv helse og persontilpassede løsninger. De smarte klokkene kan oppdage hjertefeil, og apper som Sense.ly og Babylon hjelper til med medisinsk diagnostisering. Såkalte samtaleroboter som Replika skal lindre stress og angst.

Vi håper på helsetjenester som fremmer åpenhet og integrasjon, mer brukerinvolvering og økt tverrsektorielt samarbeid. Et system hvor behovet for data balanseres godt mot retten til selvbestemmelse, og hvor individet kan få persontilpasset veiledning, men beskyttes mot passiv overvåking og sanksjonering.

Men håp er ikke en metode

Vi trenger gode arenaer for samarbeid og politiske og finansielle insentiver for å drive helsetransformasjon i en etisk forsvarlig retning.

Helsesystemet globaliseres i økende grad, og internasjonale tech-giganter bygger datasett og infrastruktur. Samtidig drives helseinnovasjonen frem av små og mellomstore bedrifter.

Slik systemet er i dag, hemmes innovasjon av at folkehelseforskning, innovasjon og helse- og omsorgstjenesteforskning tenkes hver for seg, som siloer. Det fremgår av rapporten Helseomsorg21. Typiske utfordringer som fremheves i Helseomsorg21-rapporten er at det er for lite privat-offentlig samarbeid, og at både forskere og næringsliv opplever vanskeligheter med å få tilgang til helsedata.

Helsedata må kunne deles enkelt og sikkert over hele virkningskjeden.

Utvikling og implementering av ny teknologi må bygge på tre viktige prinsipper

Det første er selvklart, men vanskelig: Løsninger må være utformet i tråd med lover og regler, som personvernforordningen (som ofte bare går under navnet GDPR). Både innsamling og bruk av helsedata er utfordrende med dagens lovverk. Vi har dessverre sett eksempler på lovgivning som hemmer bruk av helsefremmende teknologi.

Det andre prinsippet er enda vanskeligere, men ikke mindre viktig: Teknologien må gjenspeile etiske prinsipper, som menneskeverd og selvbestemmelse. Her er det helt sentralt at de som blir påvirket må tas med i beslutningsprosessen. Nothing about us without us (ingenting om oss uten oss)! Denne viktige regelen gjelder også her. Unge som står i fare for å trenge uføretrygd er en særlig utsatt og sårbar gruppe, og derfor blir de etiske vurderingene ekstra viktige. Hvordan påvirker de samfunnsutviklingen og den enkeltes liv?

Det tredje prinsippet er at de tekniske løsningene skal være robuste. Det betyr teknisk sikker, men også godt risikovurdert med tanke på hvilken påvirkning teknologien kan ha.

Disse tre prinsippene er grunnpilarene i EUs rammeverk for pålitelig kunstig intelligens, og bør være viktige for utvikling av helseteknologi fremover også i Norge.

Riktig anvendt helseteknologi er en bærekraftig løsning for å gi god helse og anstendig arbeid til unge mennesker.

*Følg 3min på Facebook, så blir du oppdatert på de ferskeste sakene!*