NorskePolitikere mangler #respekt for #Menneskerettigheter, spesielt de som gjelder #Ungdom i Norge. #Hvorfor la ungdom bli tvunget til å gjøre sine ærender i byens bortgjemte hjørner? #Det er et mønster som også finnes i mange europeiske byer. Hvorfor fortsetter dette?

Noen kastet klærne sine i søppel dunk i et togstopp stasjon, en kvinne hadde reisekoffert så hun tok gangsvei som er bygget opp i formen av sneilehus eller skrue mønster den er ment for barnevogn brukere eller kofferter og rullestol brukere. Der noen gjorde seg fordi stedet er skjermet av murvegg og metal netting. Det er ikke bare uhyggienisk men det er vondt og smertefult å forestille at vedkommende måtte ordne slik med sikkert skam eller noe mens hun eller han måtte løse sine naturlige kropps behov der og da. Den ble oppdaget slik av og til tog stasjoner også på sentrum i Oslo. Det påminnes at slik fare kan folk gå med seg når de er ute i Norge. Det kanskje blir et #traume for folk å oppdage andres ubehag som ble tvunget til å gjøre det pga. manglende fasiliteter.

Norge, et land kjent for å sende humanitær hjelp til andre deler av verden, finner seg selv i et tankevekkende paradoks: Mens vi hjelper andre nasjoner med mat og medisinsk hjelp, forsømmer vi grunnleggende behov for våre egne innbyggere. Toaletter på offentlige steder som tog- og t-banestasjoner er en nødvendighet, ikke en luksus. Det burde ikke være for mye å forvente at folk skal ha tilgang til enkle fasiliteter for å opprettholde sine grunnleggende behov med verdighet.

I tillegg til det åpenbare behovet for sanitære fasiliteter, er det et økonomisk aspekt ved dette. Infrastruktur som skaper muligheter for folk til å være ute, gå mer i gatene, møte kjente, og få tilgang til steder der de kan lete etter jobb eller studere, er essensielt. Å bygge slike fasiliteter burde betraktes som en investering i samfunnets fremtid — det kan ikke overlates til private aktører å håndtere alene. Ingen privat bedrift kan erstatte det offentlige ansvaret for å sørge for at samfunnet fungerer for alle, uavhengig av status eller økonomisk bakgrunn.

Jeg ble nylig minnet på et interessant poeng en student gjorde: Hjemmet er det beste stedet å studere i Norge. Mange kanskje føler at det er skremmende å være ute, spesielt i den kalde vintermørket, med tanke på alle de uheldige situasjonene som oppstår i byens skjulte hjørner. I vintermånedene, for eksempel, ser vi folk som kaster opp på bussholdeplasser eller i bortgjemte områder ved togstasjoner — ikke nødvendigvis fordi de drikker for mye, men også fordi de ikke har tilgang til grunnleggende fasiliteter.

Det er et underlig paradoks at noe så enkelt som et toalett kan være det som avgjør om folk får leve med verdighet, eller om de må gjøre “nature’s call” på skjulte steder hvor ingen ønsker å være. Når folk finner seg i situasjoner der de ikke har noe valg annet enn å bruke offentlige steder på en måte som bringer skam, påfører det et stort ansvar på rengjøringsarbeidere, som allerede utfører krevende arbeid under vanskelige forhold.

Dette handler ikke bare om hygiene. Det handler om respekt for mennesker. Å installere offentlige toaletter bør ikke ses på som en kostnad, men som en investering i folkehelsen, i økonomiske muligheter, og i en samfunnsstruktur som støtter både unge og eldre i å kunne delta aktivt i livet uten frykt for stigmatisering eller å bli tvunget til å skjule sine behov.

Det er lett å tenke at dette er et spørsmål om helse og velferd, men det er også et spørsmål om politisk prioritering. Mange europeiske byer — fra Oslo og Stockholm til London og Warszawa — lider under lignende problemer, der ammoniakk lukt og andre ubehagelige spor av manglende toalettfasiliteter er synlige på offentlige steder. Hvorfor skal slike grunnleggende behov forsømme?

Regjeringene bør se på offentlige toaletter som en nødvendighet i infrastrukturen, ikke en luksus. Når folk kan gå mer ute og bruke tid med venner og familie, eller være fri til å lete etter jobb eller studere, blir samfunnet sterkere, mer produktivt, og mer menneskelig. Å prioritere dette betyr ikke bare å bygge bedre byer, men å bygge et samfunn som tar ansvar for alle sine innbyggere, både unge og eldre.

En ting folk lærte, var at det høye dødstallet i europeiske land og USA under Covid-pandemien sikkert ville ha vært langt lavere dersom det hadde vært flere toalettfasiliteter på disse stedene. Det er smittefare når folk må gjøre sitt fornødne på gatehjørner og ikke får mulighet å vaske hendene. Mangelen på toaletter sprer også flere virus og bakterier. Om vinteren er mageinfluensa mye utbredt i Europe, den skaper mye fravær både i skoler og arbeidsplasser for at mange tilfeller folk også kan spre smittevirus på grunn av mangel av toaletter i ovennevnte steder. Hvor mye koster å betale alt sykepenger for de tapte arbeidsmulighet av folket om høst, vinter, og vår? Hva med alt andre smittesykdommene om vinteren og andre sesonger i barnehager spesielt, for foreldre blir smittet av barn og igjen til arbeidskolleger og venner osv?