Upassende eller ikke naken nok?

Finnes det en arena, i sport eller livet, hvor kvinner ikke kritiseres for hva de har på seg?

Kle på deg. Kle av deg. Vis hud, men for guds skyld, dekk deg til. Debatten som florerer i sportsverdenen nå er like latterlig som den er viktig. For hvor lenge skal vi egentlig akseptere at kvinner dømmes og diskrimineres for hva de har, eller ikke har, på seg?

Kvinnelandslaget i strandhåndball bøtelegges for å nekte å utøve sporten sin i minimale bikinitruser. Damene ønsker å dekke rumpa, dette er, ifølge Reglementet og De Høyere Makter, ikke lov. Paralympicsdeltaker Olivia Breen får tilsnakk for at hennes shorts ikke dekker rumpa, og vi er i gang. Logikken er kasta på båten for lenge siden, argumentene vipper fram og tilbake på den moralske dumpa og sexismen råder. Kvinne, du er enten upassende eller ikke naken nok.

De fleste sportsutøvere må forholde seg til kleskoder og uniformsreglement. Enkelte får til og med kleskoder lagd som reaksjon til hva de har på seg (ref: Serena Williams kompressjonsdrakt for noen år tilbake). At vi i 2021 helt seriøst har kvinnelige atleter som tvinges av store internasjonale forbund til å kle av seg for offentligheten, er så bak mål (pun intended) at det nesten ikke finnes ord. At utøvere i andre sporter (samme uke!) kritiseres for upassende korte shortser, henger ikke på greip. Det internasjonale volleyballforbundet oppfordra de kvinnelige spillerne sine tidligere i år til å dekke seg til med bukse og t-skjorte under en turnering som fant sted i Qatar. Alle disse hendelsene har en fellesnevner. Kvinner i sport blir behandla som objekter man kan kle av eller bør kle på.

Videre diskuteres kvinners bekledning i sportsverdenen, bedrøvelig nok, med minst like stor interesse som det som faktisk skjer på banen. Det er tragisk, når man ser på hvilke enorme prestasjoner kvinnelige atleter har oppnådd, at det på slutten av dagen fortsatt er antrekket deres som får mest oppmerksomhet. Hvorfor er det så uforholdsmessig mye fokus på hva damer har på seg? Er det så lav interesse for strandhåndball at det eneste som trekker publikum er å vise mest mulig hud? Hvis det er tilfelle, hvorfor spiller ikke gutta i speedo?

Det er på høy tid at kvinner får påberope seg retten til å kle seg på en måte som er komfortabel og som tillater dem å yte maksimalt i sin valgte idrett. Uniformsreglement trenger ikke være til hinder for dette. Hvis menn kan utøve en sport i shorts finnes det nøyaktig ingen saklige grunner for at kvinner er nødt til å spille i bikinitruse.

I 2012 ble det foreslått at kvinnelige boksere skulle ha på seg skjørt under kamp så publikum skulle se at det var dame-boksing de så på. Foruten å være et latterlig forslag er det komplett unødvendig. For det første, boksing er boksing, hvis det er en spennende kamp hva har det å si om det er menn eller kvinner som har på seg hanskene? For det andre, gi nå publikum litt kred, de veit hva de kommer for å se.

Kvinner har gjennom årevis med restriktiv mote kjempa seg til retten å kunne velge hva de selv ønsker å ha på seg. Allikevel, som om vi fortsatt befant oss i 1890, lages det regler, sportslige, moralske og til tider uskrevne, om hva vi kan og ikke kan tillate oss. Akkurat som om det skulle skje noe helt skrekkelig dersom en kvinne får utfolde seg fritt, i klær hun har valgt selv. Fun fact: det gjør ikke det. Det eneste dette forårsaker er frie, fornøyde kvinner som kan gi 100% i det de har satt seg fore, fordi de bruker 0% av tid og krefter på alt dilldall rundt klær og utseende. Og det er vel der skoen trykker. “Noen” trues av disse kvinnene og ser seg tjent med å innføre usaklige uniformsreglement som frarøver kvinner friheten til å bestemme over egen kropp.

Jeg fatter ikke at dette fortsatt må poengteres, men kvinner eksisterer ikke, verken i sport eller i verden som sådan, for å bli beglodd. Vi skylder ingen gjeld som må nedbetales med et evig jag etter å se ut på en bestemt måte. Vi har andre, viktigere ting å bruke tida vår på, og kvinnelige atleter har brukt tid på trening for å prestere, ikke posere.