Strålingsfrykt, 5G og AMS — en praktisk guide for å møte frykt for stråling

Om forfatteren: Utdannet ingeniør med over 30 års erfaring fra offentlig forvaltning. Jeg skriver om tekniske samfunnsspørsmål for å bidra til en faktabasert debatt og som et motinnlegg til konspirasjonstenkning.

1. Hvorfor dette kompendiet?

1.1 Hvorfor 5G, mobilmaster og AMS ofte blir «inngangsporter»

Mange mennesker er redd for stråling fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere, og det er lett å forstå hvorfor. Det handler ofte om frykt for noe ukjent og noe som er nær oss i hverdagen, og det er ikke rart at det kan føles bekymringsfullt.​

5G er en ny teknologi som mange ikke kjenner til, og det er lett å bli redd for noe man ikke forstår. Når man hører om «nytt mobilnett», «høyere frekvenser» og «flere antenner», kan det virke som om det er noe helt annet enn det vi er vant til med 3G og 4G. I tillegg har det vært mye omtale i media og i sosiale medier om at 5G skal være farlig for helse, fugler og insekter, noe som forsterker frykten.​

Mobilmaster og småbaser er også synlige i nabolaget, og det er lett å tenke at de må være farlige hvis de står nær skole, lekeplass eller boliger. Når en mast blir satt opp i nærheten av hjemmet, kan det føles som om man blir utsatt for noe man ikke har valgt, og det kan føre til en følelse av at man ikke har kontroll.​

AMS‑målere (smarte strømmålere) sitter i sikringsskapet hjemme, og mange tror at de sender stråling hele tiden, som kan gjøre en syk. Noen tror at måleren pulser konstant, at den overvåker alt man gjør, eller at den brukes til å kontrollere folk. Det er ikke rart at det kan føles ubehagelig å ha en slik måler i huset, spesielt hvis man allerede er redd for stråling.​

Disse fryktene er ofte en «inngangsport» til bredere konspirasjonsnarrativer. Frykten kan utvikle seg til tanker om at «de på toppen» — myndigheter, store selskaper, WHO eller internasjonale organisasjoner — skjuler at strålingen er farlig. Noen tror at 5G og AMS brukes til overvåking, kontroll eller til å svekke folkehelsen. I mange tilfeller er det ikke bare teknologien som er problemet, men en følelse av at man ikke har kontroll, og at man ikke stoler på de som styrer.​

1.2 Hva kompendiet skal hjelpe til med

Dette kompendiet handler ikke om å «vise» at folk tar feil, men om å møte frykt på en god måte. Målet er å gi en enkel, faktabasert forklaring på hva vi faktisk vet om stråling fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere, og hvordan man kan snakke med bekymrede mennesker uten å forsterke mistillit og konspirasjonstenkning.​

Kompendiet gir en kort og klar oversikt over hva myndigheter og forskere faktisk sier om stråling fra mobil, WiFi og AMS‑målere. Det viser hvilke myter som ofte dukker opp, og hvorfor de ikke holder mål mot fagmiljøenes vurderinger. Det gir også praktiske tips til hvordan man kan svare på spørsmål om stråling, uten å gå inn i en teknisk diskusjon som ofte bare forsterker frykten.​

Målet er at det skal være lett å forstå og lett å bruke i hverdagen — som en liten «verktøykasse» når frykt for stråling dukker opp. Det er ikke ment som en vitenskapelig rapport, men som en praktisk guide for å møte frykt med empati og kunnskap, uten å forsterke konspirasjonstenkning.​

2. Hva vet vi egentlig om stråling?

2.1 Ikke‑ioniserende vs. ioniserende stråling

Når vi snakker om stråling fra mobil, WiFi, 5G og AMS‑målere, handler det om ikke‑ioniserende stråling, som er en helt annen type enn den strålingen vi kjenner fra røntgen, radon eller atomkraft.​

Ikke‑ioniserende stråling har ikke nok energi til å bryte ned DNA eller skade celler på den måten som ioniserende stråling kan gjøre. Det betyr at den ikke kan forårsake kreft på samme måte som røntgenstråling, UV‑lys fra sola eller radon. I stedet er effekten hovedsakelig varme — litt som når en mikrobølgeovn varmer mat, men på et nivå som er så lavt at vi ikke merker det.​

Denne typen stråling brukes i mange hverdagslige teknologier: mobiltelefoner, WiFi, Bluetooth, radio, TV, mikrobølgeovner og også i AMS‑målere og 5G‑nett. Det er ikke noe nytt i seg selv, men det er mange flere kilder i dag enn før, og det er derfor mange er bekymret.​

2.2 Grenseverdier og sikkerhetsmarginer

For å beskytte folk mot eventuelle helseeffekter, har internasjonale og nasjonale myndigheter satt grenseverdier for hvor mye stråling vi kan utsettes for.​

Disse grenseverdiene er basert på mange år med forskning, og de er lagt så lavt at de har en stor sikkerhetsmargin. Det betyr at selv om man er i nærheten av en mobilantenne eller bruker mobil hele tiden, er det ikke forventet at det gir helseeffekter så lenge man er under grenseverdiene.​

Grenseverdiene for mobil- og radiosignaler i Norge følger internasjonale retningslinjer fra ICNIRP (International Commission on Non‑Ionizing Radiation Protection), som igjen er anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO). DSA er ansvarlig for å overvåke at strålingsnivåene i Norge holder seg innenfor disse grensene.​

2.3 Hvor mye stråling får vi i praksis?

2.3.1 Mobiltelefonen i lomma

Den største kilden til stråling for de fleste er mobiltelefonen i lomma, ikke mobilmasten utenfor.​

Når man ringer, bruker mobildata eller har telefonen tett på kroppen, sender den radiosignaler for å holde kontakt med nettet. Jo dårligere dekning, jo mer må telefonen «skrike» for å nå masten, og jo høyere strålingsnivå får man.​

Målinger viser at strålingen fra telefonen i lomma eller mot øret er mye høyere enn strålingen man får fra en mobilantenne i nærheten. Det betyr at hvis man er redd for stråling, er det mest effektivt å redusere brukstiden, bruke hodesett eller høyttaler, og ikke ha telefonen tett på kroppen hele tiden.​

2.3.2 Mobilmaster og småbaser

Mobilmaster og småbaser sender radiosignaler for å dekke et område med mobildekning, men strålingsnivået utenfor og inne i bygninger er som regel svært lavt.​

Målinger fra DSA og andre myndigheter viser at strålingen fra mobilmaster og småbaser i nabolaget ligger langt under grenseverdiene, ofte bare en liten brøkdel av grensen. Det skyldes at antenner er rettet horisontalt, ikke rett ned mot husene, og at strålingen svekkes raskt med avstand.​

For de fleste mennesker er strålingen fra en mast i nærheten mye lavere enn strålingen fra egen mobiltelefon. Det betyr at selv om masten står nær skole, lekeplass eller boliger, er det ikke forventet at det gir helseeffekter.

2.3.3 AMS‑målere og smartmålere

AMS‑målere (smarte strømmålere) sender korte radiosignaler for å overføre strømforbruket til strømleverandøren, men de sender ikke hele tiden.​

Signaler fra AMS‑målere er svake og kortvarige, og strålingsnivået er svært lavt. Målinger viser at strålingen fra en AMS‑måler er mye svakere enn fra mobiltelefonen og WiFi‑ruteren i hjemmet.​

Myndigheter og nettselskaper understreker at strålingen fra AMS‑målere ikke er helsefarlig, og at det ikke er behov for tiltak som å flytte måleren eller skjerme seg mot den.​

2.4 Hva myndigheter og forskere sier i Norge

I Norge er det flere myndigheter og fagmiljøer som følger med på stråling fra mobil, 5G og AMS‑målere, og de er enige om at det ikke er grunn til å frykte helseeffekter så lenge grenseverdiene følges.​

• DSA vurderer at strålingen fra mobilnett og AMS‑målere er svake og ikke helsefarlig, og at nivåene ligger langt under grenseverdiene.​
• Folkehelseinstituttet (FHI) og Kreftforeningen sier at det ikke finnes anerkjent forskning som viser at ikke‑ioniserende stråling fra mobil, WiFi eller 5G forårsaker kreft eller andre alvorlige helseproblemer.​
• Nkom og andre myndigheter understreker at 5G-utbyggingen følger de samme grenseverdiene som tidligere mobilgenerasjoner, og at det ikke er grunn til å anta at 5G er farligere.​

Det betyr at det ikke er noe vitenskapelig grunnlag for å si at 5G, mobilmaster eller AMS‑målere er farlige for helse, så lenge strålingsverdiene følges.

3. Typiske myter og argumenter

3.1 Vanlige påstander om 5G og mobilmaster

Når folk er redd for 5G og mobilmaster, er det mange påstander som dukker opp gang på gang. En av de vanligste er at 5G er farlig for helse, og at det kan skade mennesker, fugler og insekter.​

Denne frykten bygger ofte på at 5G bruker høyere frekvenser enn tidligere mobilnett, og at det derfor må være «sterkere» eller «farligere». I virkeligheten betyr høyere frekvenser at signalet ikke går like langt og svekkes raskt i bygninger og vegetasjon, noe som gjør at strålingsnivået i praksis ofte blir lavere enn ved lavere frekvenser.​

En annen vanlig påstand er at mobilmasten er plassert for nær skole, lekeplass eller eldrehjem, og at det må være farlig for de som er der hele dagen. I virkeligheten er det ofte slik at strålingen fra masten utenfor er mye lavere enn strålingen fra egen mobiltelefon, og at målinger viser at nivået ligger langt under grenseverdiene.​

Noen tror også at 5G-utbyggingen skjer uten at folk vet om det, og at man ikke får lov til å si ifra. I Norge må det som regel være en byggesak for småbaser og mobilmaster, og naboer har rett til å komme med innstilling. Det betyr at det er mulig å påvirke hvor og hvordan masten plasseres, selv om man ikke kan stoppe utbyggingen helt.

3.2 Vanlige påstander om AMS‑målere

AMS‑målere (smarte strømmålere) er også et ofte nevnt tema når frykt for stråling dukker opp. En vanlig påstand er at måleren sender konstant stråling, og at den gjør folk syke.​

I virkeligheten sender AMS‑målere korte radiosignaler for å overføre strømforbruket, men de sender ikke hele tiden. Signaler er svake og kortvarige, og strålingsnivået er svært lavt — mye svakere enn fra mobiltelefonen og WiFi‑ruteren i hjemmet.​

Noen tror også at AMS‑målere pulser hele tiden, og at disse pulsene skader helsen. Myndigheter og nettselskaper understreker at strålingen fra måleren ikke er helsefarlig, og at det ikke er behov for tiltak som å flytte måleren eller skjerme seg mot den.​

En annen vanlig frykt er at AMS‑målere brukes til overvåking, og at strømleverandøren vet alt om hva man gjør hjemme. I praksis måler måleren bare totalt strømforbruk, ikke hvilke apparater som brukes, og dataene er beskyttet av personvernregler.​

3.3 Hva som ligger bak frykten

Frykten for 5G, mobilmaster og AMS‑målere handler sjelden bare om teknologien i seg selv, men ofte om noe mer grunnleggende.​

Mange er redd for noe ukjent, og mobilnett, 5G og smarte målere er teknologier som mange ikke kjenner til. Når noe er ukjent, er det lett å fylle tomrommet med verste‑case‑tanker, spesielt hvis man hører om «skjulte planer» eller «de på toppen».​

Det er også en stor mistillit til myndigheter, næringsliv og store organisasjoner. Noen tror at myndighetene skjuler at strålingen er farlig, eller at store selskaper bare tenker på penger og ikke på folk. Denne mistilliten kan gjøre at selv enkle forklaringer ikke blir tatt til seg, fordi de oppfattes som en del av «systemet» som lyver.​

For noen er frykten også knyttet til en følelse av at man ikke har kontroll. Når en mobilantenne blir satt opp i nærheten, eller en AMS‑måler installeres i sikringsskapet, kan det føles som om man ikke har valg, og at man blir utsatt for noe man ikke har sagt ja til.​

3.4 Hvordan dette henger sammen med konspirasjonsnarrativer

Frykten for stråling fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere er ofte en «inngangsport» til bredere konspirasjonsnarrativer.​

Noen tror at 5G brukes til å kontrollere folk, svekke folkehelsen eller forberede et «nytt verdensordens»-scenario. Andre tror at AMS‑målere er en del av et stort overvåkingsapparat, der strømleverandøren og myndighetene vet alt om hva man gjør hjemme.​

Disse tankene henger ofte sammen med andre konspirasjonsteorier, som om korona, vaksiner, klimaendringer eller politiske ledere. Frykten for stråling kan derfor utvikle seg til en mer generell mistillit til myndigheter, vitenskap og media, og til en følelse av at «bare vi få vite sannheten».​

Det er viktig å forstå at frykten ofte er reell, selv om årsaken ikke nødvendigvis er strålingen i seg selv. For mange handler det om en følelse av usikkerhet, maktløshet og mistillit, og det er derfor viktig å møte frykten med empati og ikke bare med fakta.​

4. Praktisk kommunikasjon i hverdagen

4.1 Hvordan møte frykt uten å forsterke den

Når noen kommer med frykt for stråling fra 5G, mobilmaster eller AMS‑målere, er det viktig å møte dem med empati og ikke med latterliggjøring. Frykten kan være reell og sterkt følt, selv om den ikke holder mål mot fagmiljøenes vurderinger.​

En god måte å starte på, er å lytte først og bekrefte følelsen. Det kan være så enkelt som å si: «Det er forståelig at du er bekymret, det er mange som er redd for noe ukjent». Det betyr ikke at man må være enig i at strålingen er farlig, men at man anerkjenner at frykten er der.​

Det er også viktig å holde fokus på det man faktisk kan svare på. Det handler om hva myndighetene sier, hvilke grenseverdier som gjelder, og hva målinger viser. Det er ikke nødvendig å gå inn i en teknisk diskusjon om «hvilken forskning er riktig» eller «hvem man skal tro på».​

4.2 Hva du kan si i møter og svar

4.2.1 Kort og klart om stråling

Når man skal forklare stråling fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere, er det nyttig å holde det kort og klart.​

Man kan si noe i retning av: «Vi følger myndighetenes retningslinjer og grenseverdier for stråling, og målinger viser at nivået fra masten er svært lavt, langt under grenseverdiene». Det er viktig å understreke at grenseverdiene har stor sikkerhetsmargin, og at de er lagt så lavt at de skal beskytte alle, også de som er mest utsatt.​

Man kan også si: «Strålingen fra mobilmasten utenfor er som regel mye lavere enn strålingen fra egen mobiltelefon». Det er en konkret sammenligning som mange kan forholde seg til, og som viser at den største kilden til stråling ofte er noe man selv har i lomma.​

4.2.2 Sammenligning med hverdagskilder

En god måte å forklare stråling, er å sammenligne med noe som er kjent fra hverdagen.​

Man kan si: «Den største strålingskilden for de fleste er mobiltelefonen i lomma, ikke masten utenfor». Det betyr at hvis man er redd for stråling, er det mest effektivt å redusere brukstiden, bruke hodesett eller høyttaler, og ikke ha telefonen tett på kroppen hele tiden.​

Man kan også si: «AMS‑måleren sender korte, svake signaler, mye svakere enn mobil og WiFi». Det viser at strålingen fra måleren er svært lav, og at det ikke er behov for tiltak som å flytte måleren eller skjerme seg mot den.​

4.3 Hva du bør unngå

4.3.1 Latterliggjøring og aggresiv «debunking»

Det er lett å bli frustrert når man møter myter og konspirasjonsteorier om 5G og stråling, men det er viktig å unngå å latterliggjøre eller være aggressiv.​

Å si at «det er bare i hodet ditt» eller «det er bare en myte» kan føles avvisende, og ofte forsterker det mistillit og frykt. Frykten kan være reell, selv om årsaken ikke nødvendigvis er strålingen i seg selv, og det er derfor viktig å møte den med respekt og empati.​

Det er heller ikke nyttig å gå inn i en teknisk diskusjon om «hvilken forskning er riktig» eller «hvem man skal tro på». Slike diskusjoner ofte bare forsterker konspirasjonstenkning, fordi de oppfattes som en del av «systemet» som lyver.

4.3.2 Å gå inn i en teknisk diskusjon

Det er ofte bedre å holde fokus på hva myndighetene sier og hva målinger viser, enn å gå inn i en teknisk diskusjon om forskning og grenseverdier.​

Man kan si: «Jeg kan ikke gå inn i en teknisk diskusjon om forskning, men her er hva myndighetene sier, og her er hva målinger viser». Deretter kan man henvise til DSA, FHI, Nkom eller andre pålitelige kilder som har vurdert strålingen.​

Det er også nyttig å være tydelig på hva man ikke vet. Man kan si: «Vi vet ikke alt, men det vi vet i dag, er at strålingen fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere er svak og ikke helsefarlig, så lenge grenseverdiene følges».​

4.4 Når du bør henvise videre

4.4.1 Henvise til myndigheter og fagmiljøer

Når frykten er stor, og diskusjonen går i sirkler, er det ofte bedre å henvise til myndigheter og fagmiljøer enn å prøve å «debunke» selv.​

Man kan si: «Her er hva Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sier om stråling fra 5G og mobilmaster». Man kan også henvise til Folkehelseinstituttet (FHI), Kreftforeningen og Nkom, som har klare vurderinger av helseeffekter av mobil- og radiosignaler.​

Det er også nyttig å vise til målinger og faktaark fra DSA og andre myndigheter, slik at den bekymrede kan lese mer på egen hånd.​

4.4.2 Henvise til helsepersonell

Når frykten er knyttet til symptomer som hodepine, søvnproblemer eller generell uvel, kan det være nyttig å henvise til helsepersonell.​

Man kan si: «Hvis du er redd for at stråling gjør deg syk, kan det være lurt å snakke med fastlegen eller helsesøster». Symptomer kan være reelle, selv om årsaken ikke nødvendigvis er strålingen, og det kan være andre faktorer som stress, søvn eller annen helse som spiller inn.​

Det er også nyttig å påpeke at det finnes støtte for el‑overfølsomhet, selv om myndighetene ikke ser strålingen som årsak. Man kan si: «Her er hvordan man kan søke om dispensasjon fra AMS‑måler, og her er hvem du kan kontakte for mer støtte».​

5. Psykologiske mekanismer og egenbeskyttelse

5.1 Hvorfor noen havner i akkurat denne frykten

Frykten for stråling fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere handler ofte om mer enn bare teknologien i seg selv. Den er ofte knyttet til en følelse av usikkerhet, maktløshet og mistillit til myndigheter og næringsliv.​

Mange er redd for noe ukjent, og mobilnett, 5G og smarte målere er teknologier som mange ikke kjenner til. Når noe er ukjent, er det lett å fylle tomrommet med verste‑case‑tanker, spesielt hvis man hører om «skjulte planer» eller «de på toppen». Frykten kan derfor utvikle seg til en mer generell mistillit til myndigheter, vitenskap og media.​

For noen er frykten også knyttet til en følelse av at man ikke har kontroll. Når en mobilantenne blir satt opp i nærheten, eller en AMS‑måler installeres i sikringsskapet, kan det føles som om man ikke har valg, og at man blir utsatt for noe man ikke har sagt ja til. Denne følelsen av maktløshet kan gjøre at frykten blir sterkere og mer personlig.​

5.1.1 Kontrollfølelse og mistillit

En viktig grunn til at frykten for stråling kan bli så sterk, er at den gir en slags kontrollfølelse. Hvis man tror at strålingen er farlig, kan man føle at man vet noe som de fleste ikke vet, og at man kan beskytte seg selv og familien. Denne følelsen av å være «en av de få som ser sannheten» kan være sterk, og den kan gjøre at man holder fast ved tankene, selv om de ikke holder mål mot fagmiljøenes vurderinger.​

Det er også en stor mistillit til myndigheter, næringsliv og store organisasjoner. Noen tror at myndighetene skjuler at strålingen er farlig, eller at store selskaper bare tenker på penger og ikke på folk. Denne mistilliten kan gjøre at selv enkle forklaringer ikke blir tatt til seg, fordi de oppfattes som en del av «systemet» som lyver.​

5.1.2 El‑overfølsomhet og symptomer

For noen er frykten knyttet til el‑overfølsomhet, der man tror at stråling fra mobil, WiFi, 5G og AMS‑målere gjør en syk. Symptomer som hodepine, søvnproblemer, uvelhet og konsertrasjonsvansker kan være reelle og sterkt følte, selv om årsaken ikke nødvendigvis er strålingen i seg selv.​

Folkehelseinstituttet og Kreftforeningen understreker at det ikke finnes anerkjent forskning som viser at ikke‑ioniserende stråling fra mobil, WiFi eller 5G forårsaker slike symptomer. Likevel kan symptomer være reelle, og de kan skyldes andre faktorer som stress, søvn, annen helse eller en kombinasjon av flere ting.​

Det er viktig å forstå at frykten og symptomet kan være reelle, selv om årsaken ikke nødvendigvis er strålingen. Det betyr at det er viktig å møte frykten med empati og ikke bare med fakta.​

5.2 Hva du kan gjøre for å ta vare på deg selv

Når man møter frykt for stråling og konspirasjonstenkning, er det lett å bruke mye energi og føle seg utslitt. Det er derfor viktig å ta vare på seg selv, og å sette grenser for hvor mye tid og krefter man bruker på en sak.​

5.2.1 Sett grenser for hvor mye energi du bruker

Det er viktig å være tydelig på hvor mye tid og krefter man er villig til å bruke på en sak. Det kan være så enkelt som å si til seg selv: «Jeg bruker maks X minutter/timer på denne saken, og så stopper jeg».​

Det er også nyttig å være tydelig på hva man kan svare på, og hva man ikke kan svare på. Man kan si: «Jeg kan svare på hva myndighetene sier og hva målinger viser, men jeg kan ikke gå inn i en teknisk diskusjon om forskning». Det hjelper til å holde fokus på det man faktisk kan svare på, og unngår at man blir trukket inn i en uendelig diskusjon.​

5.2.2 Ikke ta det personlig

Frykten handler sjelden om deg, men om en større usikkerhet og mistillit. Når noen er redd for stråling, er det ofte fordi de er redd for noe ukjent, og fordi de ikke stoler på de som styrer. Det betyr at det er viktig å ikke ta det personlig, selv om det kan føles som om man blir angrepet.​

Det kan være nyttig å si til seg selv: «Dette handler ikke om meg, men om en større frykt og usikkerhet». Det hjelper til å skille mellom saken og seg selv, og gjør det lettere å holde roen og ikke bli utslitt.​

5.2.3 Hva du kan si når du trenger å avslutte

Når det blir for mye, er det nyttig å ha noen klare setninger som man kan bruke for å avslutte på en respektfull måte.​

Man kan si: «Jeg har forstått at du er bekymret, og jeg har svart på det jeg kan svare på ut fra myndighetenes retningslinjer og målinger». Deretter kan man si: «Jeg kan ikke gå inn i en teknisk diskusjon om forskning, men her er hvem du kan kontakte for mer informasjon».​

Det er også nyttig å være tydelig på hva man ikke kan svare på. Man kan si: «Jeg kan ikke svare på hva som skjer i fremtiden, eller hva som er sant i alle konspirasjonsteorier, men jeg kan fortelle hva myndighetene sier i dag».​

6. Kilder brukt i kompendiumet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) Strålingen fra 5G, mobilmaster og AMS‑målere er ikke‑ioniserende og ikke helsefarlig så lenge grenseverdiene følges. Målinger viser at nivåene ligger langt under grenseverdiene​.

Folkehelseinstituttet (FHI) Det finnes ikke anerkjent forskning som viser at ikke‑ioniserende stråling fra mobil, WiFi eller 5G forårsaker kreft eller andre alvorlige helseproblemer​.

Kreftforeningen Det er ikke grunn til å frykte at stråling fra mobil, sendemaster eller trådløst nett forårsaker kreft, så lenge grenseverdiene følges.

Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) 5G‑utbyggingen følger de samme grenseverdiene som tidligere mobilgenerasjoner, og det er ikke grunn til å anta at 5G er farligere.

Nettselskaper (f.eks. Elvia, Norgesnett, Distriktsenergi) AMS‑målere sender korte, svake radiosignaler, og strålingsnivået er svært lavt — mye svakere enn fra mobil og WiFi. Strålingen er ikke helsefarlig.

Faktisk.no Har sjekket påstander om at 5G er farlig for mennesker, fugler og insekter, og konkluderer at det ikke finnes anerkjent forskning som støtter at 5G eller tidligere mobilgenerasjoner er farlig.

Forskning.no Påpeker at frykt for 5G ofte henger sammen med bredere konspirasjonsteorier, der man tror at mektige krefter skjuler at teknologien er farlig.

[embed]**20260101 - Strålingsfrykt.pdf**